tirsdag 26. juni 2012

Overlevde nesten!

I går overlevde jeg nesten en romantisk sykkeltur på Hånipa med min kjære. Hadde barnevakt av snille Mommo for andre dag på rad og gledet meg til kveld nummer to der jeg fikk prøve noe jeg ikke kan; denne kvelden downhill sykling. Med mestringsfølelsen fra gårdsdagens kajakktur friskt i minne, syklet jeg hjemmefra med stor entusiasme mot Hånipa. Etter ti minutters sykkeltur begynte den bratte stigningen fra Reigstad; en kjerrevei rett opp flere kilometer, for så enda brattere opp på en smal sti før man kommer opp på ryggen. Ble enda mer motivert da jeg kjente at jeg gikk fortere enn Torbjørn oppover bakkene, men ikke visste jeg at han sparte på verdifulle krefter til turen ned igjen. Svett og stolt nådde jeg toppen ganske tappet for krefter helt uvitende om at turen ned ville by på mye blod, tårer og svette. Så tok jeg noen skrytebilder (de nedenfor), nøt utsikten og kledde på meg den tøffe rustningen:

I nøyaktig 3 minutter suste jeg nedover fjellryggen på berg og sti mens jeg tenkte at dette var lett som ingenting.  Så ble det litt brattere: Tre ganger stupte jeg over styret på de bratte partiene. Jeg veltet og lå opp ned i brakebuskene flere ganger som både stakk og ripet meg opp, tross for den tøffe rustningen. Armer og bein fikk kjørt seg og musklene dirret siden de allerede var brukt opp. Jeg fikk syret i magen og lå i fosterstilling under syklen mens tårene trillet og pusten forsvant. Jeg både gråt og blødde og endte opp med å trille sykkelen ned den siste biten. Kom hjem kjempeskuffa over meg selv med store blåmerker og hevelser på armer og lår. Mommo ristet på hodet, Torbjørn trøstet og løy og sa at jeg var flink, og pulsklokken kunne fortelle at jeg hadde brukt omtrent 1000 kalorier på denne romantiske turen. Puhh...  Bare litt dumt at ikke Torbjørn tok bilde av meg i buskene, men her kan du se hvor pjusk jeg var da jeg kom hjem:

*Takk for turen*
I dag har jeg ingen lure downhill-sykkeltur-tips siden dette ikke var noe lurt i det hele tatt!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Ha,ha kjempemorsom lesing, ser det for meg!! Syns du er tøff visst det er noen trøst.... Venter i spenning på neste utflukt!!
Klem Elin

Elisabeth sa...

He, he takk, det var en trøst!!! Klem :-)