torsdag 3. mars 2011

Bruviknipa 20.02

Det er ikke mange dagene i vintersessongen du har muligheten til å komme deg på Bruviknipa med to små barn i pulk. Denne søndagen var servert på et fat og vi måtte bare gripe sjansen: Skyfri himmel, vindstille, nok snø, fine forhold og glade barn.
Lørdag, på vei hjem fra en mindre vellykket dag i Myrkdalen, fikk vi se Bruviknipa bade i sol fra bilvinduet. Det kriblet i bena etter å komme opp dit og bestemte oss for at vi skulle prøve oss opp neste dag, om forholdene lå til rette.
Det gjorde de, og vi startet den tunge oppstigningen fra Njåstad. Vi lekte fortsatt med ideen om å komme oss til toppen men turte ikke tro vi ville klare det da pulkene var tunge, turen er lang og bratt og jeg egentlig ikke var blitt helt frisk. Men etterhvert sovnet guttene i pulkene, bakkene ble slakere, solen stekte og skiene gled avgårde i nydelig føre. Jo, dette skulle vi klare, vi måtte gripe sjansen. Motivasjonen ble ikke akkurat mindre da vi kunne skimte toppen glittrende der fremme. Vi hadde nok mat og klær til en liten polekspedisjon, så vi ville ikke lide noe nød.
Etter mye fin natur, sjokoladekjeks og svette kom vi til topps. Det var en fantastisk følelse og en enda finere utsikt. Det var kaldt på toppen så vi tok noen bilder, dro av fellene og startet nedkjøringen; telemarksvinger med pulken bak i fin styresnø. Vi møtte på Besten og Besto så vi byttet på å trekke pulkene på hjemoverveien.

Fremme på hytta til Besten og Besto var det fyr i peisen, varme grillpølser, en god sofa og masse lego på hemsen! Fra hytta kjørte ned til bilen i nydelig kveldssol.
EN UFORGLEMMELIG DAG!

De første bratte bakkene er unnagjort




















Framme på hytta etter en lang dag

Nedkjøring i kveldssol.

Ingen kommentarer: