tirsdag 7. oktober 2014

Bitihorn







Nå har vinteren meldt sin ankomst i fjellet. I dag dristet vi oss til en tur på Bitihorn i snøstormen. 

onsdag 30. juli 2014

Takk for oss Sardinia!

Ved første øyekast så Sardinia litt slitent ut og i et svakt øyeblikk mens uværet herjet i Alghero holdt vi på å rømme til Korsika (som var plan B). Heldigvis fulgte vi min søsters kloke råd: Stick to the plan! Og det angrer vi ikke på! Sardinia byr på en natur som ikke ligner noe annet vi noen gang har sett. Strendene er så hvite og havet så turkustblått og klart at du må klype deg i armen. En klok sardinsk mann fant ut på 60 tallet at det ikke er lov å bygge i strandsonen så strendene ligger i sine naturlige omgivelser. En irrgrønn buskeart har forvillet seg overalt på øya som gjør naturen frodig og frisk. Er du over gjennomsnittet glad i tur eller klatring har du og også havnet på rett øy, mulighetene er ubegrenset og lett tilgjengelig. Så om husene, restaurantene og hotellene kan se litt slitene ut betyr det ingenting, det er en del av sjarmen! Vi har lært at grønnsksshandleren, isbaren, bakeren og restauranten som vi helst ville stå over, viser seg å være de beste. Her er det er kvaliteten på det som blir solgt som er viktig, ikke alt det andre fjaset! Etter fire uker på reis har vi opplevd mye sammen, men ikke alt har vært like glamorøst til en hver tid. Vi har lært at campingplasser med fellesdoer ikke er noe vi drømmer om (eller vil gjenta) og at guttedusjen inneholder mindre hår og lo i sluket en jentedusjen. Gutta har lært å holde seg på god avstand til gamle små italienske damer (de klyper dem i kinnene, klapper dem på hodet og roper belli, belli og det er ekkelt og flaut ). Vi har lært at vi må se oss for på fortauet, her bruker ikke hundeeiere svarte små plastposer. Vi har lært at det kan være lurt å planlegge hvor vi skal sove før vi faktisk skal sove. Vi har lært at det er et eget studie for å fylle bensin og hver bensinstasjon har sitt særpreg. Vi har lært at nudister er helt vanlige folk. Vi har lært at Speedo ikke er så værst likevel og at hvite håndklær kjøler like bra som en billig, uhamslig kjølebag som går i stykker ved første gangs bruk. Takk for oss Sardinia, skal ikke se bortifra at vi kommer snart igjen! 

torsdag 24. juli 2014

Sardinia: Cagliari

Cagliari har vært over all forventning. En liten storby; den er enkel å orientere seg i, men stor nok til å inneholde alle de igrediensene vi var ute etter. Bra shopping, kule resturantkonsepter og sjarmerende byliv. Vi bestemte oss for å bli her lenger siden vi likte oss så godt, så har derfor bodd to steder. De første dagene bodde vi i foten av gamlebyen nede ved havna og de siste dagene midt i selve borgen og hjertet av gamlebyen, som ligger på en topp med utsikt over hele byen. I Cagliari har det vært en opplevelse i seg selv å bo i de svære, gamle men renoverte byleilihetene med 4-5 meters takhøyde og små balkonger ut mot de trange, sjarmerende gatene. Man får virkelig følelsen av å bo i ett med byen og det er bare å traske ned til handlegatene, geliatriaen eller kaffesjappene. Dyrt er det heller ikke. Siden vi til nå har spist kun sardinsk mat bestemte vi oss for å ikke spise italiensk mens vi var her. Har hatt noen vanvittige matopplevelser hver dag med vietnamesisk, indisk, tyrkisk, brasiliansk, amerikansk og til sist indisk igjen. Det blir trist å ta farvell til denne byen!

Cagliari har to bystrender som ligger ca 10 min med bil fra sentrum, Cala Poetta og Cala Mosca. Vi var på Poettastranden første dag en kilometerlang sandstrand som var helt overfyllt. Cala Mosca var mindre med bedre plass, men heller ikke noe å skryte av. Vi tok derfor dagsturer til Pula og besøkte den flotte Chiastranden og reiste på Blufan badeland som ligger rett nord for Pula. Men mellom de to bystrendene ligger en stor odde som man kan gå ut på og her finnes det flere klatrefelt inni en stor bukt som heter Cala Figuera. Det er et bratt, spektakulært og øde område med klatrefelt på alle sider fra stranden innerst i bukta. Og stranden har du helt for deg selv (nesten). Kommer en og annen nudist og bader i ny og ne, men de ble vi etterhvert vant til;-).






søndag 20. juli 2014

Laerru * Santa Teresa * Palau * La Maddalena

Laerru
Vi måtte reise videre nordover fra Castelsardo for å rekke å få med oss nordkysten og Costa Smeralda før vi skulle sør til Cagliari. På veien kjørte vi innom et klatrefelt som lå rett ovenfor den lille byen Laerru. Prima klatring for hele familien. Standplassen var åpen og fin med et stort oliventre der vi kunne sitte i skyggen. Nå begynner det å bli alvorlig varmt her på Sardinia!

SantaTeresa
Videre reiste vi til den nordligste byen av øya, Santa Teresa,  og la oss inn på en Bed & Breakfest her for en natt. Santa Teresa er en kjempekoselig og livlig liten havneby vi hadde fått anbefalt av noen nordmenn vi møtte i Castelsardo. Her fantes det også fine strander på Capo Testa, en liten halvøy som ligger som det nordligste punktet rett ovenfor byen. Her parkerte vi bilen der veien stoppet og gikk opp til et stort fyrtårn med utsikt over horisonten, Korsika og Bonifaccio. (Som du kan skimte på det første bildet under) Videre gikk vi ned en bratt sti til sjøen og la oss på en bitteliten strand med fisk i alle mulige farger og det var klipper som vi hoppet fra. 

Palau
Så var hotellbudsjettet brukt opp, som betyr telt og campingliv noen dager. Og for oss som er vant med å slå opp teltet hvor vi vil,  helt for oss selv hjemme i Norge,  er vi ganske sære på å bo mellom bobiler, andres klesvask og menn i speedo som trasker rundt med dorullen under armen. Vi reiste fra Santa Maria og ned mot Costa Smeralda for her hadde vi sett oss ut noen camoingplasser som på bildene så fine ut. Vi kjørte innom den ene skrekkplassen etter den andre og vi mistet mer og mer motet. Bobiler og telt tett i tett på store flater inni mørke furuskoger! Vi endte på formiddagen opp i en havneby som heter Palau helt tilfeldig fordi vi ikke ville å kjøre mer. Her la vi oss på en strand og var egentlig drittsure og drittlei, og angra på at vi hadde reist fra hele Castelsardo som var nesten like blillig som camping. Da vi skulle spise lunsj gikk vi tilfeldigvis innom en campingplass på utsiden av byen og her likte vi oss med en gang. Den lå ikke i en mørk furuskog, men i forskjellige platåer fra skjærgården. Den minnet om en liten kardemommeby og vi fikk plass med sjøutsikt i skyggen. Her telta vi tre netter, til vi skulle videre helt sør til Cagliari. 

La Maddalena
Byen Paulau som vi camper i er en havneby der det går ferger hele dagen til en liten øy mellom Korsika og Sardinia som heter La Maddalena. Siden strendene rundt Paulau ikke var så alt for fine tok vi båten over til La Maddalena for her finner du alle postkortstrendene på Sardinia. Fergeturen tok ca 30 min og vips var vi i en kjempeskoselig gammel travel havneby. Vi kjøpte med oss noe mat på et supermarked og kjørte helt nord på øya og fant oss en liten fin strand som vi lå på hele dagen. På veien tilbake til fergen på ettermiddagen stoppet vi i La Maddalena by og tok oss en is og noe å drikke og så oss om i den lille byen. 


Nå befinner vi oss i en stor leilighet midt i gamlebyen i Cagliari, oppdattering kommer senere....

tirsdag 15. juli 2014

Sardinia; Alghero - Castelsardo

Etter en uke på østkysten bestemte vi oss for å dra vestoveer til Alghero, den mest kjente badebyen på Sardinia som også er kjent for sin koselige gamleby (noe vi savnet i vest). Og det var den, en skikkelig "Pippi til havs" by med små trange gater, koselige torg og ikke minst en kjempe- katapult ytterst på borgen. Var uheldige med været her, så brukte dagene inni gamlebyen til å gjøre oss kjent, gå i butikker og vi spiste på en kjempekoselig økologosk resturant. Vi sjekket inn på et slitent charter hotell klemt innimellom andre charterhotell på strandpromenaden utenfor gamlebyen og fikk smake på charterlivet. To dager her var nok....



Så gikk ferden videre nordover. Hadde lest på en reiseblogg at byen Castelsardo skulle være bra og så på booking.com at det skulle være ledige rom på et hotell med basseng her. Etter en knapp time i bil fra Alghero var vi i Castelsardo og sjekket inn på et kjempeflott (og latterlig billig) club resort hotell. Dette ligger på en klippe med panoramautsikt over middelhavet i naturlige omgivelser rett utenfor sentrum. Her har vi slappet av ved bassengkanten og om kveldene utforsket den gamle byen som ligger inni en borg fra 1100 tallet helt på toppen av fjellet. Byen byr på masse historie og sjarm med gode resturanter og et rolig turistliv. Dette var stedet for oss og her har vi blitt værende noen dager. Har senere lagt merke til at Startour tilbyr pakketur nettopp hit på akkurat dette hotellet, så skal du til Sardinia en gang kan dette anbefales på det sterkeste.


torsdag 10. juli 2014

Sardinia, Cala Gonone/Dorgali

Cala Goloritze
Cala Luna
Cala Mariolu
Cala Mariolu
Inne i en av grottene i Cala Luna
Klatring i Cala Fulli


Vi er på østkysten av Sardinia, der grønne fjellsider stuper ned i havet og strendene ligger som hvite perler på en snor og dykker ned i krystallklart, turkist vann. Men det er ikke lett å nå de fineste strendene på grunn av det bratte terrenget. (Noe som egentlig er like greit for det betyr lite folk selv i fellesferien) En dag leide vi båt (noe som er et must hvis du skal hit) og fikk sett alle de så mye omtalte strendene og svømt i land på de fleste av dem. En annen dag kjørte vi et godt stykke over fjellet i bil og gikk en times tid for å nå den gjeveste av dem alle; Cala Goloritze. Vi trodde ikke våre egne øyne da vi endelig kom frem! (bilde nr.1) Ellers har vi vært mest på Cala Fulli den nærmeste standen man kan nå med bil og bare trenger å gå 165 trappetrinn for å komme seg ned dit. Denne sranden er også omringet av 5 klatrefelt med over 60 ruter i forskjellig vanskelighetsgrad. Altså er vi naturmessig på et lite paradis. MEN vi har ikke fått i både pose og sekk her. Den lille havnebyen Cala Gonone er ikke akkurat den flotteste vi har besøkt og fjellbyen Dorgali, som vi bor i, er rene spøkelsesbyen å regne. Heldigvis bor vi litt utenfor på en gammel gård i naturlige og rolige omgivelser som kan minne om Toscanaområdet. MEN selv om Gorgali og Cala Gonone ikke har bydd på de mest fancy resturantene eller koseligste smågatene har familien vi bor hos vartet oss opp med fireretters middag i hagen, i selskap med de to, tre andre familiene som bor her. Ekte italiesk mat med hjemmelaget pasta, vin og frukt og grønt fra hagen får vi servert når sola går ned bak fjellene,  mens barna spiller fotball på gårdsplassen og er høyt og lavt med sin nye slovakiske lille venn. Og til sist og ikke minst; helt øverst i spøkelsesbyen Dorgali finnes det en Gelatria som serverer verdens beste (og billigeste) hjemmelagde is! I morgen skal vi dra herifra og har enda ikke bestemt oss om vi skal sørover eller vestover på øya. Det bestemmer vi oss for i morgen i første rundkjøring.....